Om 2D/3D

Her ligger litt informasjon om forskjellene på 2D og 3D Dak, hvilke bransjer som bruker DAK, ulike utfordringer og muligheter som finnes innenfor DAK for arkitektur og mekanisk konstruksjon, forskjellen på disse og hva BIM er.

DAK er forkortelse for Data-Assistert Konstruksjon også CAD (Computer Aided Design) på engelsk, og er betegnelse på en programvare beregnet på tegne- og konstruksjonsarbeid.
Og brukes i forskjellige sammenhenger som til maskintegning, byggtegning og prosesstegning.

DAK brukes i dag innen all form for konstruksjon, arkitektur og kartlegging.

Vi ser litt på forskjellen på disse benevnelsene.
Hvis vi tar utgangspunkt i AutoCADs koordinatsystem, finner vi begrepet XY-planet. Dette er det vi kaller 2D. I 3D har vi den tredje aksen, Z-aksen, som står vinkelrett på XY-planet i origo. Den positive delen av Z-aksen peker rett ut av og mot oss fra skjermen. Figuren viser koordinataksene fra siden. 

Tradisjonell teknisk tegning går ut på å tegne todimensjonale figurer av tredimensjonale objekter. Det eksisterer et omfattende regelverk (Norsk Standard) for at tegningene skal forstås på samme måte av alle, slik at feiltolkninger unngås. Perspektivtegning og isometrisk tegning er en måte å bedre fremstillingen av objektene på.

I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig å fremstille modellene i 3D i DAK-systemer som automatisk produserer det vi trenger av 2D-tegninger. I f.eks. AutoCAD kan vi tegne rommelige figurer og vi kan benytte oss av innebygde funksjoner for å vise 3D-modellene på forskjellige måter. I dette heftet tar vi et steg inn i denne verdenen for å bli kjent med grunnleggende 3D-funksjonalitet.

Et eksempel på 2D tegning ser du under. Dette er en tegning jeg for øyeblikket holder på med, og dette er tegnet i 2D.

Andre eksempler på 3D tegning som du kanskje kjenner til er meglerhusene, de femstiller som oftest en 3D tegning i salgsprospektet. Eksempel på dette er illustrert under.

Men hva er er BIM?

BIM står for: Building Information Modelling

I et BIM prosjekt jobber vi fortsatt med samme informasjon som vi bruker i
”tradisjonelle” prosjekter. I hovedsak er dette geometri (tegninger) og informasjon
(dokumenter, beskrivelser, spesifikasjoner etc.). Forskjellen ligger i hvordan
informasjon er organisert i et BIM prosjekt.

BIM er det man kaller 1:1 modeller av et bygg.  Hele bygget blir tegnet med informasjon om alt fra konstruksjonen i veggene, til egenskapene til vinduene til hva slags farge det skal være på huset. Har kan alle aktørene som jobber med det samme bygget hente ut informasjon eller gjøre endringer. F.eks. bygg, vvs, elektro o.l. Da må alle jobbe i samme program eller man må kunne dele BIM på andre måter. Det mest effektive er at alle bruker det samme BIM sertifiserte programmet.

Ønsker du å lese mer om BIM så kan du gjøre det her. 

Men hvem bruker disse programmene?

- Bygg og arkitektur

De ha gjerne egne programmer, som er utviklet til denne bransjen også. DAK blir mer og mer populær blant arkitekter.

- Mekanisk Industri
Dette er bransjen som DAK er mest brukt.  De viktigste bransjene for DAK-industrien er luftfart, bil, skip og offshore. Disse har vært med å utvikle DAK til det det er i dag. Slike bransjer har strenge krav til programmene, de skal tåle store tegninger og 3D-modeller. Derfor har det blitt utviklet mange DAK programmer som er spesielt beregnet på utvikling av mekaniske konstruksjoner.

-Elektronikk og elektrobransjen
Denne bransjen benytter også i stor grad DAK, men har ofte skreddersydde programmer til dette. 

I tillegg kan vi også nevne eksempler som, plastindustri, møbelindustri, og annen form for tilvirkning av produkter. Med andre ord så finner vi DAK operatører/ tekniske tegnere rundt oss overalt. 

Fordeler med DAK:
Mange bruksområder
Stor nøyaktighet
Øking av kvalitetssikring
Effektiv redigering av tegningsinformasjon

Ulemper med DAK:
Omstillingstid ved overgang til nytt DAK system
Sårbart ved feil på program, maskinvare og nettverk


Kildemateriale:

* Google
* Wikipedia
* Noroff